7 / 27
Dynamikk fremstår i dag slik Haukeland forespeilet det.
Høyreist og blankpolert reflekteres lyset glimtvis for
bilister, syklister, rulleski og spaserende og er blitt et signal-
verk for området langs E18.
ARKITEKTUR- OG STEDSUTVIKLING
Prosessen rundt «Dynamikk», »Fuglen» og senere
«Sjøfartsmonumentet» i Stavanger var med på å bevisst-
gjøre Haukelands eget forhold til arkitektur og stedsut-
vikling. De grundige undersøkelsene Haukeland la ned i
forarbeidet er imponerende, han besøkte byplankontoret
og studerte reguleringsplanene for kaianlegget i
Stavanger. Ut fra dette forfattet han tre fremtidsscenarier.
I disse alternativene gikk han gjennom fasadehøyder,
arealutnyttelse, signalbygg, trafikale forhold, fot-
gjengere og folkeliv. Disse faktorer ble lagt til grunn for
hans begrunnelse for best egnet plassering. Hans favoritt
var den uferdige kailinjen i Vågen som skulle romme den
nye Honnørbryggen. Komitéen for «Sjøfartsmonumentet»
vurderte og sa seg enig i Haukelands valg. Det skulle
allikevel ikke bli enkelt, spørsmålet rundt omplassering ble
behandlet gjentatte ganger i Bystyret, Havnestyret,
Formannskapet, Kommunens skulpturutvalg, Byplan-
kontorets arkitekter og Byplansjefen. Det var bunn-
forholdene, plassmangel, trafikkforhold og den omkring-
liggende arkitekturen som bekymret etatene. Haukeland
gikk igjennom en skjærsild av byråkratiske omkamper
og prosjektet stor i fare for å måtte flyttes. Fem år etter
at Haukeland fikk invitasjonen sto endelig skulpturen
på plass i Vågen. Til Dagbladet sa Haukeland følgende:
«miljøet og de arkitektoniske forhold i havneområdet har
gitt form til monumentet. Det må integreres i og bli en del
av miljøet… Utgangspunktet for selve figurkomplekset,
med sine bauger, seil og stråler, er den moderne sjøfart,
med reminisenser fra seilskutetidens tidsalder. I tidligere
tider kom, nordmenn inn på havna med sine oergaver,
sine fallossteiner. I dag styrer menneskene med fantasi
og dristighet sin tonnasje fra den samme havn, ut over
verdenshavene. Denne kombinasjon av drøm, fantasiflukt
og retning er figurasjonens hovedidé».
Det ville være å gå langt og kalle Haukeland en urbanist,
men med hans store engasjement for omgivelsene hans
skulpturer skulle plasseres i, er det fristende å hevde at
kunstneren garantert ville engasjert seg i disse spørsmål
hadde han virket i dag.
Takk til Svein Aamold og hans magistergradsavhandling:
Arnold Haukeland – Liv og verk, Bind 1, 2 og 3, Uio, 1992 uten
denne omfattende magistergradsavhandling hadde ikke denne tekst
kommet til.
Benedicte Sunde
Programsjef
Blomqvist Kunsthandel
Blomqvist Kunsthandel AS ønsker å takke familien
Haukeland for samarbeidet rundt utstillingen, en
særskilt takk rettes til Anna Katharina Haukeland som
har bidratt med kuratering av den nedre salen.