Håkon Gullvåg - Malerier - page 10

barndomsminner, og gjennom foreldres alderdom
gjenoppdages barndommens verden. Man kommer
ofte tettere og tettere på sine foreldres liv jo mer de
eldes. Dette kan føre til at hele verdener av tapte
tankerekker og assosiasjoner knyttet både til oppvekst
og barndomshjemmet, åpenbarer seg på ny.
Gullvågs barndomshjem hadde ifølge ham selv
to grunntoner. Den første fargen var blå. Fra huset på
Ladehammern så man hele Trondheimsfjorden, som
sammen med de blålige Fosenfjellene og himmelen
satte bakgrunnen for hele hans barndoms verden.
Maleriene
Olabil
og
Barneselvportrett
har begge blått
som grunntone. Det førstnevnte er et typisk erin-
dringsfragment i skjæringen mellom selvbygget olabil
og minnet om veteranbiltreff på 1960-tallets Lade. Det
siste er en av utstillingens mange selvportretter.
Kjøkkenvinduet i Gullvågs barndomshjem
hadde grønne rullegardiner, og var det sterk sol, ble
disse alltid trukket for ved middagstid. Hele huset
badet da i et grønt lys. Grønt har dermed blitt en av de
viktigste referansefargene for de minnene som knytter
seg til selve barndomshjemmet. Maleriene
Scooter –
Eksos
og
Metamorfose
viser utsikten fra kjøkkenet.
Utenfor vinduet sto farens scooter. Denne var det for-
budt å røre. Maleriet
Metamorfose
skildrer barnets fan-
tasier om det forbudte. Når scooteren ikke kom eller
dro, men sto i ro på gården, ble den gjenstand for bar-
nets assosiasjonslek. Hvorfor kunne den ikke røres?
Hva slags krefter skjulte seg egentlig bak denne
blanke metallicen?
Bruken av grønt som ikonografisk kjennetegn på
barndomshjemmet, er også tydelig i maleriet
Fami-
lieportrett I
som viser en nedbrytning av et etterkrigs
storfamiliebilde. Barndomshjemmet som utgangspunkt
for assosiasjoner tydeliggjøres også i maleriet
Den andre
hagen
, som viser utsikten fra Gullvågs gutterom. Fra
en grønn ramme ser man et hus bak et gjerde flankert
av høye uniformkledde menn med pinkelhjelmer. Huset
utenfor Gullvågs gutterom ble bygget på slutten av
1800-tallet som lyststed for den tyskfødte eieren av Bri-
tannia Hotel, som også var direktør for byens legen-
dariske revyscene Hjorten. Landstedet ble brukt av
etterslekten som sommerhus under Gullvågs oppvekst.
I etterkrigstiden ble området rundt huset gjenbygd av
eneboliger med et helt annet uttrykk enn det gamle lyst-
stedet. I et av disse husene vokste Gullvåg opp
Maleriet har kunsthistoriske referanser til for ek-
sempel Bendik Riis’ maleri
Utkastelsen
fra 1955. Ty-
deligst skildrer allikevel
Den andre hagen
barnets
assosiasjoner til et hus som skilte seg ut fra de andre i
bydelen, og som sporadisk ble bebodd av mennesker
som i tillegg ikke var en del av gatas fellesskap. Bildet
viser slik sett et barns observasjon av «de andre». Både
menneskene i huset og den fremmede gutten bak gjer-
det. Assosiasjonene slik de blir malt, er preget av både
1960-tallets fellesskapsideal og skyggen av andre ver-
denskrig i kunstnerens barndom. Gullvåg beskriver
sporene av krigen i barndommen på følgende måte:
Nesten alle ungene på Ladehammeren pådro seg
blodforgiftning med jevne mellomrom fordi de rispet
10
1,2,3,4,5,6,7,8,9 11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,...34
Powered by FlippingBook