Håkon Gullvåg - Malerier - page 5

For 30 år siden hadde Håkon Gullvåg sitt gjennom-
brudd på Galleri Dobloug i Oslo.
Siden har han hatt ett hovedprosjekt i sitt kunst-
nerskap, nemlig å forsøke å male sitt eget minne i
mest mulig bokstavelig forstand. Dette gjelder spesi-
elt for det eldste og slik sett mest fragmenterte man
har, nemlig minnene fra barndommen. Motiver fra
denne tematikken har fulgt ham gjennom 30 år som
en slags fast ikonografisk krets. Hunder, gyngehester,
biler med bein og Gullvåg selv som barn som stirrer
undrende ut fra sitt eget minne, har vært en kompo-
nent i nesten alle utstillinger han har bidratt til siden
debuten. Og årets utstilling på Galleri Dobloug er den
mest rendyrkede tematisering rundt barndommens
assosiasjonsverden på 30 år.
Slik sett kunne reportasjene fra debututstillingen
like gjerne ha beskrevet årets jubileumsutstilling. Gull-
våg svarte følgende da Bernhard Rostad i Dagbladet
23.01. 1983 ba ham om å karakterisere sitt kunstner-
skap:
– Jeg maler erindringer fra min egen barndom.
Brokker av minner, visuelle glimt som blir bilder i min
erindring, og som jeg maler. Et gammelt fotografi, tatt
før jeg ble bevisst, kan konkretisere seg i bilder. Det
kan gi meg så sterke fornemmelser at jeg føler lukt,
ser farge, opplever alt som ligger der som selve grunn-
tonen i min egen identitet
.
Karakteristisk for tankespor fra barndommen er
en kombinasjon av sterke fornemmelses-assosiasjo-
ner blandet med et temmelig upresist forhold til fakta.
Hva som faktisk skjedde, kartlegger man senere i livet
ved å konfrontere mennesker som var voksne og til
stede da minnene oppstod. Gullvåg har gjennom 30
år forsøkt å tvinge selve fornemmelsen forut for fakta
til å materialisere seg på lerret, eller som han sa til Dag-
bladet i 1983: …
jeg vil ikke fortelle en historie, men
formidle sansninger.
Barndomsminner danner formasjoner og kon-
stellasjoner som ofte beskrives som surrealistiske når
de blir forsøkt omsatt til bilder eller tekst. Gullvåg har
av mange også blitt beskrevet som en surrealist. Det
han i virkeligheten gjør, er bare å unngå å korrigere
sine barndomsassosiasjoner og formidler dem i rå,
ubehandlet form gjennom bilder.
I intervjuet med Rostad fra 1983 beskrev Gull-
våg teknikken for hvordan han overførte de ukorrigerte
minnene til lerretet:
Disse bildene går jeg rett på lerre-
tet med. Bruker ikke skisser, de ville drepe det viktig-
ste, fornemmelsen. Så dikter jeg videre, lar prosessen
føre meg avgårde. Lar dialogen som oppstår mellom
meg og prosessen, gå, jeg kan ikke tvinge den. Jeg
står bare og lar penselen arbeide.
I løpet av de siste 30 årene har Gullvåg allikevel
begynt å fortelle historier gjennom sine bilder, men
fortsatt preges mye av kunstnerskapet av det pro-
sjektet han beskrev under debututstillingen. Lyset,
temperaturen, luktene, lydene og med det erindringen
om en stemning er fortsatt det overordnede i mange
av hans malerier. Bildet
Bursdagskaken
er et godt ek-
sempel på denne teknikken. Lysene fra kaken svøm-
mer rundt i hele rommet. Barnets blikk ser hele verden
5
BARNDOMMENS TANKESPOR
Daniel Johansen
1,2,3,4 6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,...34
Powered by FlippingBook