9 / 142
2
MATTHIAS STOLTENBERG
Tønsberg 1799 - Vang i Hedemark 1871
«Carl Hieronymus Heyerdahl Bucholz» 1845
Olje på lerret, 36x28 cm
Signert og datert nede til venstre:
M. Stoltenberg 1845
LITTERATUR Øyvind Storm Bjerke: «Matthias
Stoltenberg 1799-1871», Oeuvre-katalog, upu-
blisert magistergradsavhandling i kunsthistorie,
Universitetet i Oslo, 1983
Øyvind Storm Bjerke: «Matthias Stoltenberg 200
år», Haugar Vestfold Kunstmuseum, 1999
Stillingsmotivet i portrettet henter Stoltenberg fra
1700-tallets forbilder. I sin naturlige kroppshold-
ning og uttrykk forteller bildet om en holdning til
barndommen som er gjennomsyret av roman-
tikkens idealer om barndommen som en opprin-
nelig og ren uskyldtilstand. Dette barnesynet
akkompagneres av en fri fargeutfoldelse der
bruken av kraftige kulører, som rødt i jakken,
symboliserer nettopp barnets begeistring for det
umiddelbare inntrykk. Først i kultiverings-
prosessen avsliptes dette, og man får idealer som
fordrer måtehold og dempet uttrykk, også i farger,
som tegn på at man er voksen. Stoltenbergs
voksenportretter forteller da også om et annet
forhold til fargekulturen enn barneportrettene. Få
kunstnere har som Stoltenberg maktet å leve seg
inn i barnesinnet og å formidle barnets opp-
merksomhet, forventning og tillit.
Stoltenberg var selv vokst opp i et miljø preget
av Rousseaus idealer om fri barneoppdragelse
der barn skulle herdes gjennom lek i naturen. Man
mer enn aner at for Stoltenberg sto barndommen
som en tilstand av uskyldsren lykke som han alltid
må ha lengtet tilbake til. Selv ble han rammet av
tyfus i 1809 og som en ettervirkning ble han døv.
Fram til 1826 levde han et liv i velstand. Etter den
tid ble han avhengig av hva han kunne tjene på
sitt portrettmaleri og midler fra slektninger. Som
omreisende portrettmaler ble Stoltenberg kjent
med de fleste av landets egner. Fra omkring 1857
flyttet Stoltenberg til sine slektninger Steen på
Hamar, som eide gården Torshaug.
120 000 - 150 000 / €12 500 - 15 600