7 / 90
Dette var lenge en frase som preget hvordan internasjonale samlere
planla forsommerens kunstreiser og innkjøp. Man ser i stor grad de samme
kunstnerne på Veneziabiennalen som man finner i de ulike gallerienes
båser på kunstmessen Art Basel, som inntil for et par år siden alltid fant
sted et par uker etter åpningen av den store utstillingen i Venezia. Dermed
kunne samlere utenfra Europe slippe unna med kun én reise for å få med
seg begge de viktigste hendelsene på kontinentet. Og enda viktigere;
man så store, ambisiøse kunstverk i Venezia som kunne friste til senere
innkjøp i Basel.
Selv om det ved de store periodiske utstillingene, som Veneziabiennalen
eller Documenta i Kassel, aldri er en prislapp å finne, så er det selvfølgelig
ikke slik at arbeidene som stilles ut ikke er til salgs. Ofte har kunstnernes
gallerister vært med å betale for kostbar produksjon, og salget av disse
institusjonelt profilerte kunstverkene kan ofte betraktes som uvanlig
høyeksponerte bakromsalg. Alternativt selger man lignende verk, eller
verk av samme kunstner, på messen i Basel noen uker senere. Den høye
tilstedeværelsen av samlere, kunstrådgivere og institusjonsledere ved
disse utstillingene gjør at også kunsthandlere, gallerister og representanter
for de store auksjonshusene alltid er til stede og arrangerer middager og
mottagelser til ære for kunstnerne som deltar.
Også innen det norske kunstfeltet finnes det lignende mekanismer. Ett
eksempel er selvsagt den nordiske paviljongen i Veneziabiennalen. I
år presenteres blant annet kunstneren Siri Anker Aurdal i den norske
paviljongen, med et verk av samme type som nylig ble vist under en stor
utstilling på Kunstnernes Hus. Ikke mye senere ble Anker Aurdal en del av
stallen til Galleri Riis, og samme uke som åpningen i Venezia annonserte
Nasjonalmuseet at de hadde gått til innkjøp av verket fra Kunstnernes
Hus.
Det var fra kunstnerens festspillutstilling i 2016 at Nasjonalmuseet,
«endelig» mente enkelte, kjøpte inn sine første verk av Fredrik Værslev.
Selv om kunstneren lenge hadde hatt et av de sterkeste markedene inter-
nasjonalt, og holdt rekorden for det dyreste verket solgt på auksjon av en
levende norsk kunstner noen sinne, måtte det denne typen institusjonell
anerkjennelse til før museet sørget for at Værslev nå også er permanent
inkludert i den o¡sielle norske kunsthistorien.
Det er derfor ikke tilfeldig at gallerier planlegger sine utstillinger, eller hva
som skal med på messer, i sammenheng med når deres kunstnere for
eksempel har en stor museumsutstilling. Det er derfor heller ikke tilfeldig
at vi ser at det leveres inn verk for salg når en kunstner har en profilert
utstilling som Festspillutstillingen, som altså er tilfelle med verket av
Jan Groth kat. nr 16 på denne auksjonen. Institusjonell anerkjennelse gir
økonomiske løft.
Til sesongens siste auksjon har vi igjen gleden av å presentere en rekke
spennende verk av noen av våre viktigste kunstnere. Ikke minst vil vi trekke
frem et usedvanlig sterkt maleri av Bjarne Melgaard, samt flere malerier av
Gunnar S. Gundersen, og to verk av Vanessa Baird, som nylig avduket en
ny utsmykning i Palmen bar på Grand Hotell.
Frem mot høstens første auksjon i oktober, kan vi i mellomtiden – utover
de allerede nevnte utstillingene i Venezia, Kassel og Bergen – særlig
anbefale «Skulpturprojekte Münster», en mindre kjent skulpturutstilling
som kun finner sted hvert tiende år og som de siste tretti årene har
inkludert noen av etterkrigstidens viktigste kunstnere med til tider helt
eksepsjonelle verk.
God kunst-fornøyelse!
Velkommen.
SEE IT IN VENICE, BUY IT IN BASEL
ANNA T. HAMMER
Daglig leder
Blomqvist Kunsthandel