seg opp på rusten tysk piggtråd i skogen. Vi bygde hyt-
ter i bunkerne og fant både tyske våpen og hjelmer.
Motivet med nabohuset har en lang historie i Gullvågs
kunstnerskap, og utgjør blant annet bakgrunnen i ung-
domsmaleriet
Sommerkveld
fra 1979. Dette ble vist på
Unge kunstneres samfunns vårutstilling i 1980 som
Gullvågs første offentlig viste verk i Oslo.
Barndomshjemmets stemning skildres også i
maleriene
Lyden av båt I
og
II
. I begge bilder sees et
barn i nedre forgrunn med en hvit silhuett av et skip over
hodet. Alt mot en grønn bakgrunn. Lade lå like ved
Trondheim havn, som enda på 1960-tallet var en ek-
sporthavn som kokte av båttrafikk. Lyden av båtenes
tåkelurer kunne noen ganger være så sterke at de selv
inne i husene på Lade erobret alle rom og stanset en-
hver aktivitet. Barnet i
Lyden av båt I
er kledd i matros-
dress, og dette gjentar seg også i maleriene
Familieportrett I
og
II
. Dette kan beskrives som en del av
den særegne etterkrigsikonografien som Gullvåg bruker
i sine barndomsbilder. Norge var på 1960-tallet fortsatt
en stor sjøfartsnasjon, og de matrosdresskledde un-
gene synliggjør etterkrigstidens nasjonale feiring av sjø-
farten. En virksomhet som i betydelig grad definerte
stemningen rundt Gullvågs barndomshjem, både visuelt
og gjennom områdets lydbilde.
Gullvåg i 30 år
Det er i år 30 år siden Håkon Gullvåg hadde sin debut
på Galleri Dobloug i 1983. Ingen går upåvirket gjen-
nom livet, og Gullvågs kunst har endret seg voldsomt
rent formalt siden debuten. Han startet som en leken
og modig kolorist på 1980-tallet med kraftig bruk av
pastellfarger i lyse toner. Det var også i denne perioden
at det man kan kalle Gullvågs særegne ikonografi
utviklet seg. Denne baserte seg, som vi har sett, på
surrealistiske barndomsassosiasjoner. På 1990-tallet
ble motivene mørkere, og skildringene av mennesker
ble mer preget av angst og indre konflikter. De store,
stoppede lenestolene fra 1960-tallets oppvekst er
denne motivkretsens sinnbilder på trygghet. Barn-
dommens ikonografi satte med andre ord fortsatt ram-
men rundt motivene. Det som brøt tryggheten, utspilte
seg på stolryggene, som var overfylt med scener både
fra aktuelle kriger i Midtøsten og kunsthistoriske
skrekkberetninger som Goyas skildring av krigens red-
sler. Dette er kanskje mer fortellende bilder enn Gul-
lvågs barndomsskildringer. Motivene berører
menneskets problem med å distansere seg fra ver-
dens ondskap, og ondskapens invasjon av selv de
tryggeste soner via empatien. Parafrasering av kunst-
historien har også preget Gullvågs kunstnerskap helt
siden begynnelsen og serien
The National Portraits
fra
1984. De siste årene har Gullvåg arbeidet mer direkte
med denne genren, og i 2011 viste kunstneren flere
utstillinger med kun parafraseportretter. Årets utstilling
på Galleri Dobloug er den første siden debuten i 1983
som kun er viet til barndommens assosiasjonsverden.
Utstillingen byr derfor på en unik mulighet til å se Gul-
lvågs utvikling i hans viktigste motivkrets fra hans gjen-
nombrudd til i dag.
13
