9
I N N L E D N I N G
Her uttrykker han beundring for hvordan franskmennene har integrert
mat og matlaging i sin nasjonale kultur, og med hvilken stolthet de for-
valter denne kunnskapen. Her er han tydelig på at Norge har mye å lære,
og kan hende er det nettopp fransk påvirkning som har drevet Brimi
inn i rollen som en slags vokter av norsk natur og norske råvarer på den
ene siden, og som en døråpner mot det franske kjøkken på den andre.
Så hva slags sted er egentlig Vianvang?
Det er ikke helt lett å forklare, så det beste rådet er naturligvis at
du reiser dit og finner ut selv. Det er en restaurant, men slett ikke bare,
og kan hende er det riktigere å beskrive plassen som Arne Brimis egen
fjellgård der måltidet står i sentrum for alt som skjer.
Hovedhuset var på 80 kvadratmeter da han åpnet dørene første gang
i 1999. I dag har det vokst til 750 kvadratmeter, nesten en tidobling siden
starten for 14 år siden, og tunet rommer også fem andre hus, deri-
blant et eget røkeri og ei seterstue. Etter den siste utvidelsen, som har
åpnet Vianvang ytterligere for den mektige naturen rundt, er plassen
ifølge Brimi blitt slik den skal være. Større panorama, flere bord, mer
boltreplass og utvidet kjøkken, samt en helt ny vinkjeller lagt rett på
fjellberget under den nye restaurantdelen. Tar du turen for å oppleve
Vianvang, er det gode sjanser for at Brimi tar deg med i kjelleren for
å fortelle litt om vinen som ligger der. Som med maten, er vinen hen-
tet fra produsenter han kjenner godt og har et personlig forhold til.
Spennvidden er stor, men vinkjennere ville gladelig ha tydd til betyde-
lige anstrengelser for å få en smak av de gjeveste flaskene. De åpnes
ikke hver dag. Ikke hvert år heller.
De fleste med en smule interesse for mat har etter hvert lært seg
å kjenne Arne Brimi på så mange vis. I tidlige år som den første norske
kokken som konkurrerte i Bocuse d’Or, senere som framgangsrik og
