nyskapende kokk på Fossheim i Lom, som turkameraten til Bjørn
Dæhlie, Vegard Ulvang og Arne Hjeltnes med sjalottlauk, urter og
krydder i sekken, og ellers i utallige sammenhenger der mat og mat-
laging har stått i sentrum. Det har vært en eventyrlig reise gjennom
noen tiår med norsk velstandsøkning som har skapt ny interesse for
mat og matlaging, og framfor alt har denne perioden løftet fram den
norske kokken og gitt yrket en annen status. Arne Brimi har vært med
hele veien, på landslag, på oppdrag for nasjonen, på olympiske leker
og ellers prestisjefylte oppgaver – hele tiden med tilstedeværelsen og
personligheten som kjennetegner ham.
Slik er han ikke lenger bare en kokk, men snarere et begrep og et
fenomen, og Brimi er takknemlig for at hans valg av levevei falt sam-
men med denne blomstringstiden for norsk matkultur. Fordi Vian-
vang, stedet han hele tiden hadde drømt om, ikke ville ha vært mulig
å få til uten.
Måltidet på Vianvang nærmer seg begynnelsen når Arne Brimi hører
gjestene småpludre opp den siste bakken inn på tunet. Da går han ut
og møter dem, byr på en velkomstdrikk og en matbit mens han kryd-
rer det hele med en historie eller to. Kanskje sper han på med litt enga-
sjert alvor også. Hele stedet inviterer jo til ettertanke, og Brimi vil
gjerne at gjestene skal lære et og annet i løpet av timene de er der. Godt
samvær og gode smaker er essensen, men det skal også være noe
mer. Det er her fortelleren Arne Brimi kommer inn, og setter mat og
mattradisjoner inn i en større sammenheng.
Vel inne møtes gjestene av mange godbiter plassert litt rundt om-
kring i storstua. Her er det lett å gå seg bort, for fristelsene er mange
og måltidet ennå bare i sin spede begynnelse, men de fleste tenker
at det får stå sin prøve. Gjestene smaker, nikker, diskuterer og beve-
10
