12
I N N L E D N I N G
Når alle dessertene etter hvert kommer til syne på benken, kan du
dessuten være sikker på at kremen er håndpisket. Det er også et prin-
sipp, fordi Brimi mener at den blir best slik. I møtet med de siste fris-
telsene for kvelden er det vanskelig å manøvrere riktig. Det er lett å
få lyst på alt, med osterommet i enden av huset som en opplevelse i
seg selv. Det du ikke finner av ost der, er det knapt verdt å lete etter.
Smakene er mange. Og fantastiske!
Slik blir måltidet på Vianvang en annerledes opplevelse, litt som
å komme hjem til noen og bli bydd på det beste de har for dagen, og
hele tiden med verten ivrig opptatt av å binde smakene sammen med
fortellinger som sier noe om husets matfilosofi og hvorfor stedet er
blitt som det er blitt. Utpreget norsk, naturligvis, formet av lokal tra-
disjon og nærhet til naturen rundt, men likevel internasjonalt i tanke-
gang og vesen. Litt som verten selv, og litt som tradisjonen i dette
området har vært gjennom generasjoner.
I det perspektivet gjør Arne Brimi på mange måter det samme som
oldefaren han beundret så sterkt, småbrukeren og gårdsarbeideren
Jo Bjørviken, som bodde på den plassen i bygda der Arne Brimi bor i
dag, og som ble hentet inn som fjellfører og kjentmann til Bessheim
når viktige gjester krevde det. Gjennom ham lærte Arne Brimi å kjenne
stolthet over naturen de hadde rundt seg, og etter hvert som han
vokste opp, forsto Arne Brimi bedre at han ikke måtte reise ut for å
realisere drømmen han bar på.
Han måtte bare til fjellet han kom fra.
Til Vianvang.
